TRONDHEIM

okei, da er jeg endelig hjemme. for fire dager siden. yay!

neidaså.

blogginga har vel gått meget sakte i det siste. eller rett og slett stoppet helt opp. har mange ting å fortelle, men jeg orker ikke blogge mer. takk for meg, har hatt et magisk år. blir utrolig trist å dra hjem, men gleder meg jo litt også da.
savner norge, mest helt hverdagslige ting som å;
gå til prix
stå opp til nystekte rundstykker i helgene
søndagstur med anette og maria
få lov til å være ute så sent jeg vil
smågodt
komme meg fra sted til sted uten å bli kjørt
pynte meg
leverpostei med agurk
kneipbrød og husholdnigssaft på kjøkkenet til marthe
gå tur overalt med astrid
spise pannekaker med ost med julie
være med mamma og pappa
diskutere eller krangle med noen
ha sunn mat i kantina (ny ting jeg starter)
spise normal mat som ikke er genmanipulert
kosekvelder med anette
ha ordentlig bursdag med slektninger
gå rundt omkring i trodheim by
leke med maria
og mye mer.





hei, og på gjensyn om 39 dager.

Elisabeth

Det var kjempekoselig å få møte Elisabeth igjen etter 6 måneder! Vi hadde jentekveld hjemme hos Ida på søndag. Jeg tok meg fri fra skolen på mandag slik at jeg fikk henge med mine to norske venner. Vi skulle egentlig se filmer, men hadde et lite maraton med Sex and the City istedet, og norsk sjokolade. Alt ble selvfølgelig spist opp ganske så raskt, savner det.

På onsdag dro jeg og Elisabeth og så The King's Speach. Først dro vi på The Roman Wheel og spiste deilig pizza og bread sticks, der møtte vi en som så ut som han var 20 og prata litt med han. Viste seg senere at han var 33 :ssS jaaja.

The King's Speach var kjempebra! Jeg hadde med meg sjokolademelk og oreo i tillegg for å gjøre opplevelsen enda bedre.
Elisabeth - jeg savner deg allerede




hei
Det er rådyr og ekkorn overalt!



heej

14 feb

Bursdagsfeiring hjemme. Det var valentinsdag og alt var bare kjempekoselig, og de hadde kjøpt en fantastisk god mørk sjokoladekake med to lag med is, den var vidunderlig! Ren nytelse.






tusen takk for gave Tante Toril og Onkel Per Morten, Solveig, og alle på Heimdal ! :D





hei

18 år

Er vel på tide å skrive et innlegg om bursdagen min som var for over to uker siden :) er så glad i å blogge skjø. vi dro på italiensk restaurang og spiste med jentene og luke. så skulle vi bare "innom Clay en liten tur" på vei hjem til sarah jane. men neida, da vi kom til Clay så hoppet alle seniorene fram og noen fra andre skoler "HAPPY BIRTHDAY!!". yeeey. hadde det ikke vært for den russiske utvekslingsstudenten som sa at det skulle være fest hjem til clay og lurte på hvorfor jeg ikke hadde hørt noe om det :ssSSs så hadde jeg helt ærlig blitt kjempeoverasket! menmen, jeg torde ikke ta sjansen på at det var hva jeg håpet, men det var det heldigvis. kjempemorsom kveld!













hei

leksa

æ kan vel egentlig ikke si at skole e vanskeligere her, men det e definitivt mer leksa. (hvertfall som æ huske). og her MÅ du gjør dem, alle sammen. ellers får du F i karakterboka som drar ned hele karakteren din. æ klare ikke å hold min rutine med shippertak lengre, og da vet æ ikke hva æ skal gjør. jobbe med skolearbeid hver dag? umulig og kjedelig. jaja skal lese 98 sida i en reisebok og skriv to book reports og et art essay til i morra :)


akkuratt no skype æ med anette


hei

Chicago!

Fredag tok jeg, Jordan og Luke oss fri fra skolen for å dra ned en helg til Chicago! Jeg bodde med Jordan i leiligheten til faren hennes, mens luke bodde til ei venninne. Faren til Jordan var ikke hjemme. :) fin tur

























hei

hehe







hei

Hawaii Hjemreise

Anja og Karen på vei hjem.
turen starta med at jeg var heldig for første gang på turen, kofferten min veide 50.0 lb! akkuratt på grensa. 50.1 så måtte jeg ha betalt, strengt vetu. USAs flyplasser - toppen av hatlista! det første flyet vårt var forsinket, så de bytta oss over til et annet flyselskap som dro om under en time, stress. vi hadde tatt "self check-in"og betalt for bagasjen vår og fått den gjennomsøket av American Agriculture blabla for å sjekke om vi hadde med oss jord, og fikk sjokkerende nok godkjent bagasjen og påklistret et grønt godkjenningsklistremerke. de fleste pakker jo med seg litt jord til hjemturen, ikke sant? og det var til Delta Airlines, men vi skulle sjekke inn på American Airlines etterpå. så da måtte vi på nytt betale for bagasjen vår, og vi fikk ikke igjen de andre pengene, flott for meg som allerede var blakk. og så oppdaget damen at vi hadde det GRØNNE godkjenningsmerke. OH NO, det går jo ikke an. American Airlines gokjenner bare bagasjer med GULT klistremerke, selv om det er AKKURATT samme sjekke, fra samme firma, farge teller. så vi måtte løpe å få det gule klistremerke da, de som klistra med grønn var jo sånn 100 meter unna de med gult, så kanskje jeg hadde smugla litt jord i bagasjen min siden jeg ikke skulle med Delta likevel.

hadebra hawaii
vi bokstavelig talt LØP for å rekke flyet.
men vi løp forbi dette skiltet, og etter en stund bestemte vi oss for at vi nesten måtte løpe tilbake å ta et bilde av det før vi dro. KJEMPEBILDE - løp videre.
yes, vi rakk det AKKURATT! .. da vi kom på flyet hadde hele 3 passasjerer kommer på før oss, PHOO nære på.

I LA spiste vi mat og kosa oss, intil vi fant ut at vi hadde dårlig tid da og. sa hade til de andre norske som var der med oss og tok maten og dro til vår terminal. vi måtte gjennom en uforventet sikkerhetssjekk, så Starbucksen for i søppla. Da vi endelig kom til vår gate, så huska jeg at jeg skulle jo kjøpe med en gave til Luke som jeg hadde funnet på veien ned! en sånn oskarstatu hvor det sto "BEST BROTHER". det var fortsatt kø til boardingen, så jeg løp ned gangen igjen for å få kjøpt gaven. da jeg kom dit var jeg så heldig at de hadde igjen "BEST SISTER", "BEST MOM", og "BEST TEACHER". KARMA?!?!? så jeg var så sykt snill å kjøpte han en nøkkelring hvor det sto lucky penny på den, storfornøyd. da jeg sto i kassa spurte mannen om han skulle pakke den inn for meg, jeg svarte "uuuhm im in a hurry!!"
"Last call for passenger Anja Beyer, flight 762376125376.. come to gate 53A"
"coming, damnit!"
jeg har alltid ville opplevd å være personen som blir ropt opp over høytalerne, også løpe gjennom gangene med god grunn. endelig, karma kom meg til gode. det måtte jo skje en gang med min punktlighet.


helt greit å ha picknick i Detroit, på gulvet i en lang gang hvor de hadde dekorert med magiske lys og behagelig natur/filmmusikk.








hei

Hawaii

rekkefølga på bildene er ikke korrekt men samma det. hawaii var kjempebra og jeg tenker på at jeg vil tilbake hver eneste dag! det var så varmt og godt. kjempetur selv om ca alt som kunne gå galt, gikk galt.
starta med at jeg fikk feber den dagen jeg dro, og det varte i 3 dager. (inkludert sår hals og fullstendig tett nese) ble endelig bedre, så skulle vi ha beach day den 3. dagen. jeg tok på solfaktor 30 da jeg sto opp og turist som jeg er tenkte ikke på å ta på noe mer utover dagen selv om jeg bada masse. merka ingenting da jeg sov på magen på stranda, men da jeg kom hjem så kom smerten. solbrent sa du? neh, bare støggrød på hele bakkroppen. det stopper ikke der. jeg var blakk hele turen, og vi fikk shoppingtid alle kveldene. wohoo elsker å SE på klær. vel, det var egentlig så ille, jeg så mange fine klær som hadde vært fint å hatt. alt jeg kjøpte var gaver til andre, dere bør bli glad, jeg brukte alt jeg hadde haha. men karma ga seg ikke enda. neida, skulle bare bade litt, hadde det kjempegøy i bølgene, så klarte jeg selvfølgelig å få 5 kutt under foten på en og samme gang. drittgrunn, såkalt SAND du. løgn. samme dag mistet jeg og stroppene til bikiniene mine, så da ble det stroppløs resten av turen. lå på ryggen resten av dagene pga at jeg var så solbrent på ryggen, jeg var ærlig talt solbrent en uke etter jeg kom hjem i annsiktet. verdt det - og jeg brukte solfaktor 55! hallo! har jo ikke pigment i annsiktet, det ligger i familien tror jeg. selv om det bare er meg og anette som har det problemet. (foresten så aner jeg ikke hvorfor jeg skriver bokmål akkuratt nå)

anyway så var det en kjempefin tur med masse kule folk. 58 utvekslingsstudenter. 48 norske - sjokk. 48 jenter - så fint.


meg og min reisekamerat Karen som ikke snakker norsk selv om hun er fra stavanger. jeg forsto ingenting, og endte bare opp med å nikke og smile til hva enn hun sa. men vi hadde det moro. i LA brukte vi 3 av 4 timer på å lete etter min bortkommende mobil. jeg gjorde det med vilje, siden, lets face it, hva annet er det å gjøre i LA? 1 time brukte vi på å se den fantastiske, norske, animasjonsfilmen "Kurt blir grusom". RO SEN BORG.

bare turguiden vår som chillen med et grisehode.
sykt verdt det å klatre opp et fjell klokka 6 på morran for å se den "fantastiske" soloppgangen da.

sint på skya.
men da vi kom NED igjen, DA kunne vi se sola.



ikke særlig sjokkerende at en båt kom i veien da vi skulle se solnedgangen heller.
hard rock café










awkward med nick. en random 11åring. hehe cougars.
Pearl Harbor. Arizona Memorial. flaut å vær norsk her, når alle andre norske, blonde folk for å lo høyt og tok store gruppebilda, på et minnested.

sorry ass, æ e lat med å blogg. alle som en gang lest har sikkert gitt opp. jaja. det tar bare så sykt lang tid å last opp alle dumme bildan, vet ikke om det har noe med at æ har blogspot å gjør eller om alle blogger er slik.




hei