turen starta med at jeg var heldig for første gang på turen, kofferten min veide 50.0 lb! akkuratt på grensa. 50.1 så måtte jeg ha betalt, strengt vetu. USAs flyplasser - toppen av hatlista! det første flyet vårt var forsinket, så de bytta oss over til et annet flyselskap som dro om under en time, stress. vi hadde tatt "self check-in"og betalt for bagasjen vår og fått den gjennomsøket av American Agriculture blabla for å sjekke om vi hadde med oss jord, og fikk sjokkerende nok godkjent bagasjen og påklistret et grønt godkjenningsklistremerke. de fleste pakker jo med seg litt jord til hjemturen, ikke sant? og det var til Delta Airlines, men vi skulle sjekke inn på American Airlines etterpå. så da måtte vi på nytt betale for bagasjen vår, og vi fikk ikke igjen de andre pengene, flott for meg som allerede var blakk. og så oppdaget damen at vi hadde det GRØNNE godkjenningsmerke. OH NO, det går jo ikke an. American Airlines gokjenner bare bagasjer med GULT klistremerke, selv om det er AKKURATT samme sjekke, fra samme firma, farge teller. så vi måtte løpe å få det gule klistremerke da, de som klistra med grønn var jo sånn 100 meter unna de med gult, så kanskje jeg hadde smugla litt jord i bagasjen min siden jeg ikke skulle med Delta likevel.
vi bokstavelig talt LØP for å rekke flyet.I LA spiste vi mat og kosa oss, intil vi fant ut at vi hadde dårlig tid da og. sa hade til de andre norske som var der med oss og tok maten og dro til vår terminal. vi måtte gjennom en uforventet sikkerhetssjekk, så Starbucksen for i søppla. Da vi endelig kom til vår gate, så huska jeg at jeg skulle jo kjøpe med en gave til Luke som jeg hadde funnet på veien ned! en sånn oskarstatu hvor det sto "BEST BROTHER". det var fortsatt kø til boardingen, så jeg løp ned gangen igjen for å få kjøpt gaven. da jeg kom dit var jeg så heldig at de hadde igjen "BEST SISTER", "BEST MOM", og "BEST TEACHER". KARMA?!?!? så jeg var så sykt snill å kjøpte han en nøkkelring hvor det sto lucky penny på den, storfornøyd. da jeg sto i kassa spurte mannen om han skulle pakke den inn for meg, jeg svarte "uuuhm im in a hurry!!"
"Last call for passenger Anja Beyer, flight 762376125376.. come to gate 53A"
"coming, damnit!"
jeg har alltid ville opplevd å være personen som blir ropt opp over høytalerne, også løpe gjennom gangene med god grunn. endelig, karma kom meg til gode. det måtte jo skje en gang med min punktlighet.
helt greit å ha picknick i Detroit, på gulvet i en lang gang hvor de hadde dekorert med magiske lys og behagelig natur/filmmusikk.
hei
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar