mareritt sa du?

Okei, natt til onsdag, 3 nov, hadde jeg vildt mareritt. litt likt paranormal kanskje, men anyway. hele droemmen var på en måte som en film trailer, med veldig skummel musikk, så det får dere forestille dere selv eller hoere på det som er nedenfor her - hehe. om jeg bare kunne fått vise dere filmen fra hodet mitt. jeg lover, denne filmen skal jeg lage. senere i livet når jeg har flere midler - den blir syk okei.

alt starta med at en ond, usynelig ånd gjorde utrolig skumle ting. den både åpnet og lukket doerer uten videre, så begynte den å helt pluttselig dra meg i arma, og den var sterk! pluttselig kunne jeg se ånden, nesten helt tydelig. ingen andre så henne. hun var ei feit, morkhuda dame med klare, rode oyne og ekkelt rett, svart, hår til litt over skuldrene. ny scene. jeg er hoyt oppe - og jeg ser ned på en stor begravelse.. det er min begravelse. det var en stor mesterlig kirke (tenkte jeg forst), men nei. det var hogwarts. sykt ekkel folelse. jeg husker jeg oppdaterte facebook-statusen min "ae e da for faen ikke do?!" og forventa at alle skulle like den og at alt bare var en meget merkelig missforståelse. det skjedde ikke.
kjempeforvirret over at alle ignorerte meg, innså jeg at jeg var blitt usynelig. jeg har alltid hatt lyst til å kunne bli usynlig, men nå som jeg var blitt det, var det ikke så kult likevell. ingen kunne hoere meg heller, men de kunne fole jeg var der. så jeg skremte alle sammen. jeg var foresten fortsatt i amerika.

etterhvert fant jeg ut at om jeg tok bilder, kunne jeg se meg selv. så var jeg pluttselig på et tog med julie eidsmo, marthe og astrid tror jeg. jeg tok bilder av oss, dere visste ikke jeg var der. det var ekkelt. så motte jeg anette, og det stakk da hun ikke så meg - men hun dultet hardt borti meg (hun kunne tross alt ikke se meg). jeg måtte få Luke til å forstå at jeg fortsatt var levende, bare ikke synlig, men alt jeg gjorde ble bare creepy og alle ble bare skremt. så jeg printet ut bildene, et jeg tok av meg og han og, så la jeg bildene bundet sammen i en gammel, veldig fin eske jeg hadde på rommet hvor det på lokket sto innskrevet:
"something is wrong"
en slik som alle har vetu.

der stoppa egentlig trailern, men jeg tror ikke det var noe happy ending. jeg var så utrolig lei meg og frustrert da jeg våkna, men heldigvis skrev jeg straks ned hele drommen på mobilen min - tenkte "dette må jeg blogge om".




hei